Hei!
Mitt navn er Nondumiso «Dwinky» Mpata, og jeg er 33 år gammel.
Jeg bor her i Port Shepstone, eller rettere sagt i Gamalakhe, og jeg jobber som tilrettelegger for barnehagene i Impandes nettverk.
Jeg ble ferdig utdannet førskolelærer ifjor, mye takket være Impande Norge og deres utdanningsfond. Uten det hadde jeg nok ikke hatt midler til de siste to årene, som ble dekket av fondet. Jeg kjenner meg veldig heldig.
Hvordan kom du inn i Impande?
- Søsteren min er sosialarbeider, og jobbet for Impande Sør-Afrika tidligere, så hun kjenner direktøren Brian veldig godt. Det var gjennom henne at jeg også kom i kontakt med Impande, og fikk jobb her i mars 2021. Det har vært en stor mulighet for meg og har gitt meg veldig verdifull erfaring – jeg får reise en del og treffer mange spennende mennesker!
Hva går jobben din egentlig ut på?
- Som tilrettelegger for barnehagene holder vi “læringsgrupper”. Vi besøker ulike barnehager og inviterer barnehageansatte fra lokalområdet til å delta i samling med oss. I disse gruppene gjennomfører vi ulike aktiviteter sammen med de voksne basert på et tema. Ofte har vi med litt utstyr til dem, som bøker eller leker – og så viser vi dem hvordan disse kan brukes sammen med barna. Vi ser at selv i de barnehagene som har en del utstyr, vet ikke de voksne hvordan de kan ta det i bruk sammen med barna. Og noen leker kan jo brukes til mye mer enn bare èn lek. LEGO/DUPLO for eksempel – det er en ressurs som kan brukes til utrolig mye. Ifjor jobbet vi derfor veldig mye med bare LEGO, og sørget for at svært mange barnehager fikk en del DUPLO-klosser. Men også bøker. Vi lærer de barnehageansatte hvordan de kan lese bøker med barna. Tidligere ville de sette seg foran barna, og lese boken som om de bare las for seg selv, uten å vise barna bildene som var i boken. Vi begynner med andre ord helt fra start.
I jobben til Dwinky er det viktig at hun er ute i felt, der hvor barnehagelærerne kan komme til henne. Hun gir selv uttrykk for at det er avstandene og dermed tiden de bruker på veien som er det mest krevende i jobben. Men det er verdt det når hun kommer seg ut, og får være sammen med disse kunnskapstørste lærerne. «De er så spennende, og de er så takknemlige for jobben vi gjør. Det er de virkelig.»
På spørsmål om hvor hun ser seg selv om fem år trenger hun ikke mye betenkningstid. Gjennom denne jobben har hun fått skikkelig smaken på det å undervise og lære bort – og det er hun jo ordentlig god på også! Hun drømmer derfor om å studere videre, til å bli kvalifisert lærer, så hun kan få jobbe med det hun elsker. Kanskje jobber hun som lærer om fem år allerede?
Det å få penger fra Norge:
- Jeg var praktikant for utdanningsdepartementet en periode, og som takk for det fikk jeg ZAR 2000 (NOK…….). Og så spurte jeg dem; hva skal jeg gjøre med disse pengene? De sa at jeg kunne bruke dem til akkurat det jeg ville – mat, drikke, reise eller hva som helst. De var ikke øremerkede. Jeg registrerte meg for skole, og brukte pengene på det. Så kom andre året, og jeg hadde ikke penger til å betale for studiene, så jeg tenkte «hva skal jeg gjøre nå?». Jeg fikk penger av søsteren min til semesteravgiften. «Dudu» i Impande ringte meg og lurte på hva planene mine var. Jeg svarte som sant var, at jeg skulle studere, men at jeg slet med økonomien. Hun lovte å snakke med Brian, og sammen med Impande Norge ble jeg innvilget studiestøtte gjennom utdanningsfondet. Jeg ble SÅ glad da Sphindile fra Impande sendte meg melding om at jeg hadde fått dem. Jeg manglet ca ZAR 500, men de klarte jeg å skrape sammen selv. Tredje året fikk jeg også støtte, så da fikk jeg fullført studiene. Gud er fantastisk!
