Hei! Mitt navn er Nelisiwe Rabukana og jeg er 35 år gammel.
Min Impande historie
For mer enn 10 år siden var jeg en del av en «life skills gruppe», 
som var et kurs Impande gjorde ute i distriktet. Vi ble utstyrt med sosiale ferdigheter som konflikthåndtering, rettet mot ungdom og unge voksne. Etter at vi var ferdige med kurset, valgte Impande ut noen som skulle få være praktikanter, med tittel «future leaders» for Impande. Jeg hadde forpliktet meg til et annet engasjement, så måtte gjøre det ferdig før jeg også ble en «future leader» og holdt kurs slik som det jeg selv hadde deltatt i. I 2014 ble jeg fast ansatt, og jobbet med organisasjonsutvikling for barnehagene i nettverket vårt. Vi hadde møter med ulike barnehager og hjalp dem med papirarbeid, administrasjon, økonomi og den slags.
Nå er jeg «network manager» [les: nettverksleder] for Eastern Cape. Vi har praktikanter i Winnie Madikizela-Mandela distriktet, som hjelper oss med feltbesøk. De lager til profiler på de barnehagene som ikke er registrert verken hos staten eller i vårt datasystem.
Totalt med praktikanter og to kollegaer på kontoret i Port Shepstone består teamet mitt av 18 stykker.
Hva gjør du i jobben som nettverksleder?
Når jeg ikke er på kontoret, jobber jeg en del med å forbedre dataen i appen vi bruker for å lagre informasjon om barnehagene. Vi gjør feltbesøk for å se om både de voksne og barna fortsatt har det bra. Vi holder møter hvor alle de barnehageansatte i et gitt område er invitert – hvor vi deler kunnskap og erfaringer med hverandre, og representanter fra sosialdepartementet ofte er med oss. Dersom det er noen utfordringer i felt, så kan disse statlige representantene ofte svare.
Vi planlegger å gjøre gruppetrening for barnehagelærerne fremover, slik at de kan samles og få opplæring i pedagogikk, bruk av ressursene som de får og bli inspirert.
Lærerne lærer ikke bare om interaksjon med barna, men også en del om administrasjon og drift av barnehagen. Fordi avstandene er så enormt store nord i Eastern Cape, dekker vi flere tema per samling, for å slippe å dra tilbake for mange ganger. Det er også krevende for barnehagelærerne å reise til disse. Jeg tror at om vi skulle gjøre alle typer grupper i dette området separat, ville innsamlingsjobben i Norge blitt altfor stor 😄
Gruppetrening er derfor effektivt, og gjør jobben enklere.
Hva er den største utfordringen i din jobb?
Så langt har jeg ikke hatt noen store utfordringer, for teamet fungerer så bra. «So far, so good». Kanskje logistikken bør nevnes – vi vet jo om det, og er kjent i området – så det er ikke noen stor utfordring, men avstandene er absolutt store.
Hva er det beste med jobben?
Det er å se hvor tilfredse barnehagelærerne blir. Når de forteller sine historier om hvor de var før Impande kom på banen, og hvor de er nå etter støtte fra Impande – den takknemligheten de utstråler er det beste med min jobb. Det gjør at jeg vil ut igjen i felt og se deres smil. En ting de har klaget over er at de har jobbet med andre ressurser og grupper i mange år, men at de nå, gjennom Impande opplever å for første gang bli respektert som eldre arbeidende. Det krever lite fra oss, men betyr enormt mye for dem å bli behandlet med respekt. Det samme gjelder det at vi gir dem våre private telefonnumre, slik at de kan ringe oss. Det setter de også veldig pris på.
Hvor ser du deg selv om fem år?
Jeg vet ikke. Nelisiwe får et flir over munnen og sier «Dette selskapet har korrumpert oss – jeg vet ikke hvor mange som 
har forlatt denne stiftelsen – nesten ingen! Du blir bare sugd inn, og vil ikke forlate 😁» Men helt oppriktig, jeg kjenner veldig på at det er mye igjen som må gjøres. Spesielt i Eastern Cape ser vi så tydelig behovet.
Om fem år, om jeg får lov, vil jeg fortsatt være med Impande og jobbe med grassrotprosjekter. Det er tilfredsstillende og slitsomt. Jeg vil ofte ikke engang svare på telefoner på lørdager fordi jeg trenger hvile, men jeg gleder meg fortsatt veldig over å gå på jobb når mandagen kommer.
