Med omtanke for barns oppvekstvilkår i andre deler av verden, har Norlandia og Kidsa barnehagene i lang tid samarbeidet med Impande om å utvikle barnehager i Sør-Afrika
Utdanning er det viktigste våpenet mot fattigdom og derfor samarbeider Norlandia-barnehagene med oss i Impande, for at barn og unge med sårbar bakgrunn i sørlige deler av KwaZulu-Natal og nordlige deler av Eastern Cape i Sør-Afrika gis muligheter til å utvikle sine evner og talent. Norlandia Barnehagene ble partner med Impande 2017, og siden den gang har de samlet inn midler og bidratt kontinuerlig til bygging og utvikling av vårt arbedi i Sør-Afrika. Det siste året er tre nye barnehager blitt bygget.
Norlandia og Kidsa barnehagene samler inn midler hele året, og setter støt i solidaritetsmåneden oktober. Sammen med teamet i Sør-Afrika har vi i år satset på kampanjen «Train the teacher», hvor de sørafrikanske barnehageansatte får en innføring i pedagogikk, og de «lærer å leke» på en utviklende måte og til glede for barna. I august i år var vi også så heldige å få ta med oss Norlandias fagdirektør, Hege Cecilie Eikseth, til Sør-Afrika for å se vårt arbeid. Hun skrev daglige reisebrev, og vi har fått lov til å dele disse med deg;
Dag 1; Kunne jeg levd for ti kroner dagen?
Det kjennes utfordrende og nesten umulig å nedtegne alle inntrykkene jeg opplever her, som representant for Norlandia og Kidsa barnehagene. Jeg har sett scener på film, lest om landet i media, men først nå erfart det mest kontrastfylte landet i verden og som anses ha de største gapene mellom rik og fattig når det gjelder penger. Sør-Afrika er et såkalt mellominntektsland. Dette innebærer at landet ikke får bistand selv om ¼ av befolkningen lever under det som betegnes som ekstrem fattigdom – for under ti kroner om dagen. Dette betyr at øvrige eller mange i dette landet lever i ekstrem overflod. Landet er fylt med harmoni og disharmoni, bølgeblikkskur og hus, hvit og svart.
Jeg er her sammen med Andrea, daglig leder i Impande Norway. Sammen med henne har jeg besøkt og observert arbeidet i fire av de 1200 barnehager i deres nettverk. Fire veldig ulike barnehager. Jeg fikk være med på en reise fra den første barnehagen som er uregistrert og hvor «Gogo» nettopp har startet samarbeid med Impande. De har noen leker og holder til i et bølgeblikkskur. Til den siste, hvor vi møter Goodness, som har samarbeidet med Impande i mange år og som holder hus i et nytt og solid bygg med leker, rent vann, toaletter og med en dagsrytme bygget på en solid pedagogisk grunnmur. Denne siste kan på mange måter minne om norske barnehager.
Greit å vite
Foreldre som ikke kan betale får likevel beholde plassen.
Det stilles krav for å motta statlig støtte, som tilfredsstillende sanitærforhold og aller helst vannklosett, hygienerutiner, tilstrekkelig areal for barna, mv. I enkelte barnehager kan det å ha såpe og vann være utfordrende
Uregistrerte barnehager vil ha store mangler som gjør at de ikke mottar statstøtte. Små tiltak kan hjelpe barnehagen i gang mot en positiv utvikling til barnas beste.
Dag 2; It (actually) takes a village to raise a child
Mange barnehager i Sør-Afrika er ukjente, uformelle barnehager som staten ikke vet at eksisterer. Disse får ikke statlig støtte, men kan muligens kvalifisere for nettopp dette. Derfor har Impande Sør-Afrika søkt lokale kommuner om økonomisk støtte, slik at de kan engasjere lokal ungdom til å banke på dører i utenbys strøk for å finne og identifisere uformelle, uregistrerte barnehager. Finner de et skur av bølgeblikk eller en jordhytte tar de kontakt med kvinnen som frivillig passer barneflokken. Dette er kvinner som av eget hjerte eller for å forsørge seg selv samler noen barn som bor i nærheten og holder barnepass slik at barnas foresatte kan jobbe. Disse skurene kan typisk være på 15 m². Gulvet er gjerne kaldt og rått om vinteren, som nå. De har ikke leker og barna får sjelden faste måltider i løpet av dagen.
Teamet samler data fra de uregistrerte skurene. Datasamlingen kan ta opptil et år. Når de uregistrerte «barnehagene» er identifisert vil Impande sørge for tilgang på rent vann, mat og grunnleggende pedagogisk materiell som bøker, byggeklosser og legoklosser. Deretter starter jobben med å registrere «barnehagen» slik at den kan motta statsstøtte. Så snart de er registrert mottar de to måltider per barn per dag fra utdanningsdepartementet og Impande kan konsentrere seg om å tilby kvinnene kompetanseutvikling gjennom læringsgrupper. Nosipho, som er utdannet innen early childhood development, og hennes kollegaer, inviterer til månedlige samlinger. Vi skal også få møte «Gogo» som etablerte sin egen barnehage og på den måten kan vise oss utviklingen som kan oppstå som følge av et samarbeid mellom Impande og en uregistrert, enkeltstående barnehage.
1. Rent vann fra vanntanken bidrar til god drikke og sanitær. 2. Deilig med frukt i løpet av dagen.
De ansatte møtes en gang månedlig for kompetanseutvikling. Slike økter varer gjerne i 3–4 timer. Under seansen vi deltok på, snakket de om dagsrytme, ulike lekesoner og følelser. At det er viktig for ansatte å fange opp barnas følelser og trøste samt sjekke at alle barna er friske når de kommer. De hadde leid et rom i en kirke.
Dag 3; Møt «Gogo»
«Gogo» betyr bestemor og er en form for hedersbetegnelse. «Gogo» har det hjerteligste smilet og varmeste hjertet. Men hun mangler kompetanse i hva et barn trenger av leker og hvordan hjelpe barna i å leke med lekene. Derfor skal hun etter hvert delta i læringsgrupper i regi av Impande. Her lærer kvinnene hvorfor det er viktig å leke og hvordan lekene kan brukes. Fordi de selv ikke har lekt med pedagogisk materiell og med voksne i egen barndom er det utfordrende å vite hvordan man bygger lego eller tegner og maler. Flere av kvinnene er analfabeter. «Gogo» startet opp med fire barn og har enda ikke kommet i gang med kompetanseutvikling gjennom Impande. Hennes og andre kvinners trening er det vi i år skal samle inn midler til og prosjektet kalles «Train the teacher». Det er lett å være stolt av å være en del av denne landsbyen.
Takket være godt samarbeid mellom Impande og Norlandia og Kidsa barnehagene vil «Gogo» få mulighet til å delta på månedlige treninger sammen med de andre kvinnene i nettverket. Hun vil stå på liste for å få nytt bygg, ytterligere pedagogisk materiale samt toaletter.
Dette er Nosipho, en viktig brikke i Impande, utdannet innen early childhood development. Hun holder læringsgrupper sammen med sine kollegaer for kvinnene (ja, for det er faktisk kun kvinner) som jobber i barnehagene og veileder også direkte ute i barnehagene under ulike aktiviteter.
1. Dette er startpakken Impande gir barnehagene de inngår et samarbeid med. I denne startpakken er det dukker, bøker, puslespill etc. 2. Barna lærer å spille spill sammen.
Dag 4; Ubuntu
“I am because we are.
I am what I am because of who we all are”
Ubuntu er et Nguni Bantu-begrep som brukes både på Zulu og Xhosa. Dette begrepet rommer mye, men oversettes ofte til «jeg er fordi vi er» eller «jeg er på grunn av det vi alle er». I Xhosa har man et mer filosofisk syn på begrepet, og der beskrives det som «troen på et universelt bånd hvor man deler det som knytter alle mennesker sammen.
I Sør-Afrika ser vi i Impande mye av dette i vårt virke. Senest denne uka hadde vi en samtale med en av de varmeste barnehageansatte vi noensinne har møtt, med det svært passende navnet, Goodness. Hun hadde fått besøk av sosialdepartementet da hun drev barnehagen sin i et samfunnshus, og alene hadde ansvar for 18 barn. Da ble det selvsagt notert at Lindokuhle barnehage hadde 18 barn i sin omsorg. I dag har hun over 60 barn registrert hos seg, har fått et standard Impande-bygg med to klasserom, kjøkken og kontor takket være Norlandia-barnehagenes donasjon. Oppgraderingene har hjulpet henne til å bli godkjent som, og registrert som barnehage under det sørafrikanske utdanningsdepartementet. Glede! Nå får hun støtte for hvert barn, slik at de kan få to måltider hos henne og hennes ansatte hver dag, og hun får lønn, eller stipend som det kalles. Gjett hvor mange barn hun får støtte for?
Du gjettet rett. 18 barn.
Likevel vil stadig flere sende sine barn til Goodness, for der er de trygge, de får leke, de lærer, de utvikler seg, de får mat. Da jeg spurte om ikke hun kunne si nei til flere barn er det vanskelig for henne å svare. Ubuntu. Hun er ikke noe uten lokalsamfunnet. Vi har alle ansvar for å bære hverandre, og være takknemlige for hverandre. Goodness er leder for tre ansatte, hun leder en barnehage med over 60 barn. Likevel har hun få goder.
I en samtale mellom oss (Hege Cecilie og Andrea), reflekterte vi litt rundt hvorvidt vi har Ubuntu i Norge. Vi hadde det kanskje mer før? Vi husker da dugnadskulturen fortsatt var sterk – på støylen der Andreas familie har hytte, da de skulle bygge danseplatt, når nabolaget trengte lekeplass og så videre. Men er vi i ferd med å miste den? Og ville vi sagt ja på bekostning av oss selv og egen lommebok?
Epilog: